Hvordan bruker mennesker bibelboksene idag?
Her er noen historier:
Send oss gjerne din historie om hvordan du bruker bibelboksen her
Anne - 52 år:
Jeg har brukt bibelboksene daglig i flere år. De står alltid fremme, og jeg får i meg en liten eller stor dose- og kan velge hvilken boks jeg trenger til enhver tid.
Det har også vært enormt bra å kunne gi bort en gave med et innhold jeg kunne stå inne for 100%. Av og til er det noen som trenger kjærlighet, etter å ha opplevd f.eks.samlivsbrudd, og jeg har fått enormt mange tilbakemeldinger på at mennesker som har klamret seg til versene i en vanskelig periode i livet. Trygghetsboksen er også kjempefin å gi til mennesker som av forskjellige grunner har opplevd at livet ble rystet - eller de sliter med depresjon, angst og vanskelige tanker.
Av og til trenger vi lett-kost og intravenøst...
Jeg er selv sykepleier, og har jobbet på akutten. Der kommer mennesker inn etter å ha fått livet snudd opp ned - ofte i løpet av få sekunder. Mange er ikke bevisste, og må ha mat og medisiner gjennom årene for å overleve.
Du serverer ikke biff med poteter til en som ligger på intensiven etter en bilulykke...
Noen har fortalt meg at de mener man alltid må lese hele bibelen, og at det er for lettvint med ferdige bibelvers i en boks. Jeg tror vi trenger begge... Jeg vet at i perioder av livet har jeg ikke klart å finne frem i bibelen - eller syntes det har vært for vanskelig å lese... Jeg ser ikke så komplisert på det. Vi trenger forskjellig kost: Bibelen, gode ord fra venner, gode taler.. og gjerne ord som andre har samlet for at jeg lett kan finne frem...
Mange ganger er jeg i farta, og trenger en "snacks".
Det er godt med blomster og gaver når man opplever tøffe ting i livet, men mange av oss sliter når vi er alene, og tankene velter på.
"Tankene tar helt av - jeg får ikke stoppet de!!"
Mange sier det er vanskelig å finne frem i bibelen, når hodet er fullt av vonde tanker. Jeg har selv opplevd å bli "reddet" mange ganger ved å hente ut vers om akkurat det jeg trenger - om det er trygghet, kjærlighet eller helse - og da gir jeg meg ikke før jeg har lest nok vers til at jeg kan snu de negative tankene - og løgnene som ofte følger.
Jeg er egentlig en positiv og optimistisk person, men når det smeller rundt ørene:) - så trenger jeg ord som kan skape noe - og hjelpe meg videre - på en god måte.
Kjærlighet - er Gud virkelig glad i meg?
Jeg måtte selv begynne med kjærlighetsboksen... Det er en lang historie - men av en eller annen grunn hadde jeg ikke fått med meg at Gud elsket meg...hele tiden... uansett... Jeg er vokst opp i et kristent hjem, med gode foreldre og masse trygghet, men en del dramatiske omstendigheter rundt min fødsel og tiden etter, gjorde at jeg har trodd en løgn mesteparten av livet:
Anne - du skapte så mye trøbbel i din familie ved å bli født - at din jobb blir å passe på at alle rundt deg har det bra - til enhver tid. Når alle har det bra, kan du slappe av.
Det sier seg selv, at det blir ikke mye tid til å slappe av og bare være - med et sånt stempel... Det som er ille, er at alle valgene jeg gjorde i livet, var preget av at jeg måtte passe på at alle rundt meg hadde det bra hele tiden... Til og med fastlegen min lo av meg og sa - Anne, det er ikke du som skal passe på meg nå - det er ikke din jobb å sørge for at fastlegen din blir fornøyd : )
Etter en del turbulente år, med noen gode valg, og mange dårlige, gikk jeg til slutt helt tom for ideer - både for å redde meg selv og de rundt meg. Jeg tok et oppgjør med meg selv - og fant ut at min vei - der JEG skulle skjønne alt og fikse alt og klare meg selv - ikke virket særlig bra....
OK, da! Da får DU vise meg hvordan Du har tenkt det- sa jeg til Gud. Fra den dagen skjedde det mange endringer - til det bedre. Jeg ble satt på mange valg, og det første Han ville fortelle meg, var at Han elsket meg. Hele tiden - uansett hva jeg fikk til eller ikke. Han var ikke mindre glad i meg fordi om jeg nå hadde betydelig med riper i lakken:)
Her er noen historier om helbredelser hentet fra Andrew Wommack nettside - for å oppmuntre deg!! :
Historien om Hannah Terradez
Hannah
var syk helt fra fødselen – noe som viste seg å være en kombinasjon av flere
ting. Hun klarte ikke å ta til seg mat, kastet opp, sov mye, og hadde mye
smerter. Familien var fortvilet, og legene prøvde alt for å få den lille jenta
til å beholde maten slik at hun kunne vokse.
Etter 3
år var lille Hannah så syk at de trodde hun skulle dø. Foreldrene fikk tak i en
tape der de hørte Andrew Wommack tale om at ved Hans sår har vi fått legedom.
De brukte
tid på å høre dette om og om igjen, samt andre taler om helbredelse. Da de
besøkte en konferanse der Andrew talte, ba han for Hanna, og de visste at nå
var hun helbredet. Hun våknet opp, og sa at hun ville spise. Fra å kun spise
flytende gjennom en sonde i magen, spiste hun masse mat på Mac Donalds.
På veien
hjem kom et av symptomene tilbake – med brekninger – men foreldrene befalte brekningene
å gå bort. To ganger skjedde dette – og hver gang stoppet det.
Siden
har Hannah bare blitt friskere og friskere, og legene skjønte ingenting da
blodprøver og kliniske tester viste en sunn og frisk jente. Etter 9 måneder
fjernet de tuben, og skrev MIRAKEL over hele den medisinske rapporten!
Se historien og se filmen her:
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Mirakelet Ken Wood
Se historien og se filmen her:
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Mirakelet Ken Wood
Ken Woods sovnet ved rattet på vei hjem, og kræsjet front mot front med en annen bil. Han måtte skjæres ut av bilen, og hadde knust 7 ribben, brystbenet, og flere brudd i bena. Legene sa at han ikke hadde overlevd dersom han hadde vært yngre.Legene sa også at det ville ta minst 6 måneder før han kunne snakke, eller tenke på å reise hjem - de måtte belage seg på et par år på sykehuset. Kens kone ville ikke godta dette, og hun lyttet til taler om legedom og talte ut dette over sin mann. Hun fikk også Ken til å bli enig med henne i et våkent øyeblikk - at han ikke skulle dø, men leve. Han nikket, og deretter så de det ene miraklet etter det andre. 3 uker etter at han kom til rehabiliteringssykehuset, reiste han hjem til sin kone.
Connie Weiskopf - Indre sår, aborter, brystkreft
Connie – en svært dyktig
kunstner - hadde en hemmelighet som
preget livet hennes: Som sekstenåring ble hun voldtatt av en tidligere kjæreste
5 ganger- truet med pistol. Hun ble senere gravid som resultat av en ny
voldtekt, og valgte å ta abort. Senere tok hun nok en abort, og opplevde at hun
bare eksisterte og ikke levde.
Fordi
hun hadde vokst opp i en kirke der hun fikk inntrykk av at Gud var streng og
straffet for våre synder – var det vanskelig å stole på Han.
Som
voksen fikk hun diagnosen brystkreft, men Gud
hadde undervist henne om sin helbredelseskraft i lang tid før hun selv ble
angrepet av sykdom. Hun ble rådet til å finne ut mest mulig om
sykdommen og alt legene sa. Hun ba over dette, og Gud sa til henne at dersom dine synder
ikke er tilgitt, og dine sykdommer ikke er leget – da døde min Sønn forgjeves.
Hun
valgte å finne ut mest mulig om hva Guds ord sier om legedom og helse, og hun
lette også opp mennesker som talte ut helbredelse i tro.
Hun dro
på et møte med Andrew Wommack – som ba for henne. Senere fikk hun beskjed om at
kreften var helt forsvunnet.
Hun jobber
nå med kvinner som sto foran valget om abort eller beholde barnet på Life
Choices Pregnancy Center. Hun har sin egen historie og bruker sitt liv til å
hjelpe unge mødre.
Her kan du både lese historien om Allan Moore, som fikk et svært
alvorlig slag sommeren 2009. Hans kone Debbie, hørte hva legene sa, men
hun valgte å stole mer på Guds ord, og fortsatte å tale ut hva ordet sa -
selv med svært nedslående rapporter fra legene.Dersom du ønsker å se filmen om denne helbredelsen, se her
- 'Moore' Faith in God -
 |
| Alan and Debbie Moore prioritized studying and discussing the Scriptures together. |
The Moores were introduced to Andrew’s teaching four years ago when he visited their church in Decatur, Texas. After their introduction, the Moores spent many hours studying Andrew's teachings called Christian Survival Kit and Harnessing Your Emotions.
 |
| Andrew and Jamie with the Moores |
On July 15, 2009, Alan and Debbie returned home after working their ten-hour shifts at Kenneth Copeland Ministries, where they both serve as prayer ministers. Although it was a steamy 104 degrees outdoors, Alan felt it would be okay if he did some yard work. Not long after Alan went outside, Debbie felt prompted by the Holy Spirit to go outside as well. She exited the house only to find Alan on the ground at the end of their driveway. Debbie spoke to him, but Alan didn’t respond, and his eyes were fluttering rapidly. She raised her voice and shouted, “You are not going to leave me!”
 |
| Alan was air lifted to the hospital in Fort Worth, Texas. |
“Because of the many hours Alan and I listened to Andrew’s teaching on Harnessing Your Emotions and Christian Survival, I found it was really not a struggle to keep my emotions in check. I was amazed at the change that had taken place from the way I used to handle problems. I was so peaceful,” Debbie recalls.
 |
| Dr. Chuduri points to the MRA image indicating where the massive stroke occurred. |
The next morning Debbie called her sister, Denise, in Pennsylvania to let her know what was going on, and she offered to come to Texas to be with Debbie. Upon arriving at the hospital, Denise asked Debbie what the doctors were saying, but Debbie refused to repeat their diagnosis.
|
| Alan's MRI image shows his severely damaged brain tissue. |
Doctors continued to deliver the grim news of their observations to Debbie, sharing that Alan was paralyzed on the left side of his body, he could not swallow or speak, and that he had lost his peripheral vision. However Debbie was not shaken. In fact, Alan's neurologist, Dr. Chunduri was worried that she wasn’t taking him seriously. “She didn’t flinch—she didn’t seem to understand,” he said.
 |
| Dr. Chunduri and Alan stand together after Alan's miraculous recovery. |
Three days after having the stroke, a nurse came to test Alan’s vision. She asked him to follow a small light, using only his eyes. To her surprise, he was able to follow the light perfectly, even in his peripheral. Alan’s speech also began to improve and became clearer and clearer as Debbie and her sister forced him to read, aloud, the cards he was receiving.
 |
| Alan at work as a prayer minister for Kenneth Copeland Ministries. |
On Friday, July 24, just nine days after Alan suffered a major stoke, he was discharged from the stroke center. On August 1, he returned to his job. Although his supervisor, Sam Galloway, didn’t want him to work his full ten-hour shift, Alan was determined to walk out his healing. He has been working full-time since his return.
 |
| Alan and Debbie |
Alan said of his miracle, “I’m going to work hard and I’m going to work strong and I’m going to do it in the Lord’s strength. God is a good God.”
Amen.
